Det skjer hver eneste dag. Jeg kikker litt rundt på ulike nettaviser og blir slått av at
verden er
jammen rar.
Hver dag er det små historier, ikke viktige egentlig, men likefullt historier, om mennesker som gjør og sier mer merkelige ting enn jeg kunne ha forestilt meg.
Jeg skjønner ikke at det går an å sovne i stolen i det en er i ferd med å få 56 tatoveringer i ansiktet. Jeg hadde ikke sovnet hvis jeg hadde fått én tatovering engang, jeg synes det gjør vondt å få en flis. Som Dagbladet skriver, så kan det jo hende unge Kimberley rett og slett ville ha det slik, eller i alle fall ble forledet til å tro at
*** Yay! 56 stjerner i ansiktet er jo hur kult som helst! ***
Og det hadde det kanskje vært også, i en uke eller noe liknende. I én uke med konstant hjemmekontor (gjemmekontor).
Det eneste tegnet på liv på bloggen den siste tiden, er at mengden spamkommentarer øker. Jeg har vært mye på nett den siste tiden, men lite på bloggen. Litt på grunn av tiden, og litt på grunn av det som så gjerne skjer - når bloggingen min blir sporadisk, går den raskt over til å bli sjelden.
Men, det er jo ikke slik med blogging som med forbruksvarer det er mangel på, en blogg som ikke publiserer noe mister raskt lesere. Dét skjønner jeg godt, det er jo ikke noe poeng i å stikke innom hvis man er sikker på at det ikke har skjedd noe uansett.
Nå skal jeg være flinkere. Nå er det bedre tid. Jeg skal skrive litt jevnere og jeg skal lete etter et nytt theme.
Sommeren nærmer seg, eksamen er over. Jeg finner igjen sinus og merker at livet er godt-godt-godt. Ferieplanene er lagt, de er ganske laidback og det passer meg fint, vi drar dit vi vil når vi vil, hvis vi vil, og vil vi bli en dag til - eller to - ja, da gjør vi det.
“Jeg gleder meg til dager med humler som summer” sier jeg gjerne, men det er jo ikke helt sant. Jeg er ganske redd insekter, hyler opp og løper idiotisk rundt. Som om dét hjelper. Frykten har jeg, uten å ville det, klart å overføre på ungene, så når det er en humle eller en veps i nærheten løper alle tre rundt og hyler et eller annet ukontrollert. Men, det jeg faktisk gleder meg til, er å våkne opp til dager man ikke trenger å fylle med noe annet enn det vi vil akkurat den dagen, enten det er fiskesuppe i Engelsviken eller noe helt annet.
Det skal bli fint!
FAGFORUM FOR PSYKISK HELSEARBEID
INVITERER TIL LANSERINGSARRANGEMENT
I forbindelse med utgivelse av Tidsskrift for psykisk helsearbeid 2-2009 og presentasjon av ny blogg, inviterer redaksjonen til en kveld med faglig innhold og spennende diskusjoner på
Grand Hotel i Oslo torsdag 11. juni fra 17:30-20:30.
Nummer 2-2009 er viet temaet Psykisk helse og eldre. Flere av temanummerets bidragsytere kommer for å snakke om sine artikler:
Professor emeritus Peter Hjort og seniorforsker Haldis Hjort, SINTEF
Samtale med storebror. Psykolog Haldis Hjort intervjuer professor
emeritus Peter F. Hjort
Forsker Heidi Gautun, Fafo
Hvordan gjøre det lettere å kombinere jobb og omsorg for gamle foreldre?
Høyskolelektor Aud Schumacher og 1.lektor Hjørdis Fodstad, HiO
Alderdom og demens nå - og i framtiden?
1. amanuensis Kari Kvaal, HiO
Psykiske lidelser i eldre år: En av tidens største helseutfordringer.
For å ta et steg inn i en verden som kommuniserer ved bruk av digitale og sosiale medier, ønsker Tidskrift for psykisk helsearbeid å ta i bruk blogg og Twitter. Dette vil gi oss en mulighet til å kommunisere med lesere, forfattere, brukere og fagpersoner på en helt ny måte.
Vi inviterer til panelsamtale hvor to av de mest sentrale bidragsyterne innenfor psykisk helse og sosiale medier deler sine erfaringer. Panelet består av:
Kristin Oudmayer (http://curlylife.com/)
Miljøterapeut, blogger og forfatter av Den store mobbeboka for voksne
Ida Jackson (http://www.virrvarr.net/)
Skribent og tegneserieskaper
På Grand Hotel benytter vi møtesalen Gerhardsen. Henvend deg til resepsjonen for å finne salen.
Arrangementet koster 100,- kroner og betalingen skjer på stedet.
Hjertelig velkommen til en spennende kveld!
Tidsskrift for psykisk helsearbeid
inviterer til fagforum på Grand Hotel
torsdag 11. juni fra klokken 17:30-21:30
Møtesal: Gerhardsen
Bildet er fra hotellets hjemmeside
Mer konkret beskjed om program kommer om noen få dager, men allerede nå er det vel verdt å merke seg kvelden. Inngang koster kun kroner 100,- og det er ingen påmeldingsfrist.
I utgangspunktet har vi plass til 70 stykker.
Temaer:
- Vi lanserer nummer 2-2009. Temaet for dette nummeret er Psykisk helse og eldre, et spennende og underkommunisert tema innen psykisk helsefeltet.
- Tidsskrift for psykisk helsearbeid lanserer egen blogg - nå blir det endelig mulig å ha skikkelige debatter! Siden vi kun har fire utgivelser per år blir det tungvint å diskutere artikler og faglige temaer. I en digital hverdag hvor sosiale medier brer om seg, kan vi ikke lenger være sinker. Vi snakker om blogg, twitter og hvordan man kan snakke om psykisk helse på nettet.
- Det vil bli avholdt en panelsamtale, deltakere vil bli presentert når dette er klart.
Vi håper på å se så mange som mulig på Grand Hotel den 11. juni!
Bruk gjerne kommentarfeltet for å komme med innspill til kveldens program.
Innimellom all lesingen må jeg google litt. Lete litt på internett etter ting som kan muntre meg litt opp. I morgen er det eksamen, derfor blir dette bare en kort notis - men google var min venn i dag også.
I går kveld så vi nemlig på nyhetene. Dronning Sonjas moskébesøk var en av sakene. Og i stad da jeg googlet, hadde jeg denne saken i tankene.
Jeg bare visste at nesten-hijaben/skautet hun hadde på hodet under besøket ville vekke harme. Jeg ble ikke skuffet, aiaiai som dette debatteres på diskusjonsfora her og der.
Det er trist og tragisk, det er klart - at det skal lage slik furore i enkeltmenneskers sinn og hoder. Men, det er underholdende også.
Selv synes jeg det var mye mer kleint at hun sa
Stå på!
på den måten hun gjorde under talen.
Jeg la merke til skautet, men jeg fikk igrunnen kraftigere Dronning Margrethe-assosiasjoner enn Å, nå har Sonja gått hen og blitt påvirket av den muslimelskende sønnen sin-assosiasjoner (som er holdningen som preger diskusjonsforaene).
Det norske folk virker så livredde for tiden. Jeg lurer på motivasjonen for det.
Jeg ser at det akkurat holder på å letne ute nå, kan hende er det ikke mer regn denne helgen? Uansett har jeg gått med denne sangen inne i hodet i hele dag
Randy Newman - I Think It’s Going to Rain Today
Randy Newman & Rotterdam Philharmonic Orchestra,
Cond. Roelof van Driesten.
Rotterdam, Netherlands, 1979
Og når jeg først poster fra youtube - dette er fint. Dette er David Fray med den tyske kammerfilharmonien Bremen.
Vi så det for noen dager siden på svensk TV - på youtubevideoene under her er visst all dialogen oversatt til tysk, men det gjør da ikke noe, tysk er så fint atte. Nei, egentlig er det veldig irriterende med den tyske litt for ivrige oversetteren. Men! Hovedpoenget at han spiller fint.
Hør, hør så fint det er! Da vi satt og så på dette, ble jeg først litt satt ut av alle faktene hans, men jeg tror sikkert bare det handler om at jeg blir litt engstelig av genuin innlevelse (=selverkjennelse). Rart det der - jeg har jo alltid så lyst til at folk skal være ekte og seg selv i det de gjør, men når det først skjer så til fulle som med David Fray - da blir det noen ganger litt problematisk å se på uten å smile.
Her er programmet delt opp i fem filmer. Fint er det.
Og nå, nå er det sol ute.
Da tar jeg med meg bøkene ut litt jeg.
Sensuren falt på Medier og kommunikasjon i dag.
Dette er et kurs jeg tok på BI nå, fordi jeg trengte å ha noe moro ved siden av alle tallknuserfagene jeg tar i år. Motvekt, var det - det fungerte som en ventil hvor jeg kunne tenke på ting som har med dagsaktuelle hendelser i samfunnet, samtidig som hjernen jobbet med porteføljer, forventet avkastning og standardavvik.
I dag kom belønningen i dobbelt forstand - for, i tillegg til at det var moro, så gikk det veldig bra. Det kunne ikke ha gått bedre, faktisk.
Så, dette var en fin anledning til å klappe seg litt på skulderen, og så bli oppmuntret til å bruke hele helgen på intens lesing. En eksamen ferdig. Fire igjen.
Tidsskrift for psykisk helsearbeid arrangerer en kveld med
god atmosfære
og
Grand Hotel i Oslo 11. juni klokken 17:30-21:30.
Mer informasjon kommer om kun få dager, sett allerede av kvelden 
Dagbladet skriver i dag om problemene NAV Oslo står overfor og hvordan deler av problemene forklares ved at de ansatte ikke forstår de kompliserte dataprogrammene som brukes som arbeidsverktøy i etaten.
Dette fører videre til at klienter feilinformeres om status på sakene sine, noe som vekker selvsagt harme hos brukerne.
Kan hende ville det i en periode ha vært smartere å si ting som de er? Kan hende ville det ha vært bedre dersom NAV-konsulentene heller sa at de ikke er sikre på når søknaden vil være ferdigbehandlet, eller når pengene vil stå på konto - men at de skal sjekke det ut, og komme tilbake til brukeren dagen etter?
For det kan da vel ikke være slik at ingen forstår systemene?
Dersom så mange sliter med å forstå dataprogrammene bør etaten virkelig sørge for å heve datakompetansen hos medarbeiderne. Det er ikke bare et lederansvar, dette er noe hver enkelt kan sørge for selv også.
Jeg leser til eksamen.
Jeg studerer økonomi og leser tusenvis av sider om kontantstrømmer, nåverdi og desslike.
Inne i hodet surrer tankene om den ti år gamle Azharuddin Mohammed Ismail, en av hovedrolleinnehaverne i den oscarbelønnede pengesuksessen Slumdog Millionaire.
Jeg tenker på verdien av å ha penger nå, fremfor om åtte-ti år. Det er visstnok avsatt penger i et fond, dette vil Ismail motta når han fyller 18 - betingelsen er at han fortsetter på skolen.
I VG i vinter kunne vi lese:
Jeg må si jeg ikke er imponert. Tre ganger så mye som en vanlig årslønn i et lutfattig område.
For studioet er det sikkert en ok avtale.
For ungene som deltok i filmen er det vel mer et spørsmål om de overlever livet i slummen frem til de fyller 18.
Og, nedslående er det jo at jeg finner igjen meg selv Jai Ho-dansende på vei opp til barnehagen for å hente datteren før vi enten drar på båttur med familien eller skal hjem for å spise enda en god middag.
Jeg må snart tvinge meg selv til å bli noe annet enn pseudo-opprørt. Det er på tide å bli en del av løsningen, ikke forbli en som sørger for at problemene opprettholdes.
Fra en film av Parasher Baruah:
Takk til 
De siste kommentarene