Da jeg var liten, gledet jeg meg alltid til å bli voksen, og nå, nå som jeg liksom skal være voksen så bare angrer jeg på det og tenker over at det er rart å se at jeg får grå hår uten at det følger noen klokskap på kjøpet.

Dette er hva man kaller en ny start. Alt det gamle er borte. Eller, det er ikke borte-borte, men det er ikke synlig lenger. Jeg har lyst til å starte på nytt. Jeg ønsker å skrive igjen. Den beste måten å få det til på, er å begynne på nytt.

Så da gjør jeg det.