Are Kalvø sparker og treffer.

Hver lørdag har Are Kalvø en kommentar i Dagsavisen. Ofte sitter jeg, etter å ha lest det han skriver, med et skrått smil, jeg tenker: Han får sagt det. Bedre enn de fleste.

I dag, da jeg hentet avisen i postkassen, lyste teksten A man called Sausage Hanssen mot meg fra førstesiden. Øverst i venstre hjørne av avisen, jeg ble stående et øyeblikk, så på teksten, tenkte -Faen.

Et tu Are! 

Jeg tenkte, pokker heller, skal du bli en av de som slenger seg på hylekoret, hylekoret om pølser og om samlivskonflikter og om PR-hus. Når skal det slutte?

Men han gjorde ikke dét, og teksten kan du i tillegg til på siden 40 i Dagsavisen lese på humoriestens egen blogg.

Jeg sakser:

Kanskje veit journalistane og redaktørane rett og slett ikkje korleis dei skal avslutte denne saka, når det ikkje kan slutte  med at hovudpersonen går av som statsråd? Kanskje har dei ikkje lært dette? Det har vore panikkmøte i fleire norske redaksjonar denne veka. “Kva faen gjer vi no?” har redaktørar ropt, skyhøge på koffein. “Korleis avslutter vi dette når han ikkje kan gå av? Krever vi at han skulle ha gått av før? Eller krever vi at han skal begynne som statsråd igjen slik at han kan gå av? Vi kan ikkje berre slutte å skrive om saka. Det er som å innrømme nederlag. Det er som å la han vinne! Hjelp! Kva gjer vi?”

Dette er så på kornet som det kan bli. Journalister og andre skribenter står på barrierene nå, de sloss om å få snakke høyest om denne pølsekastende statsråden som har lyst til å tjene penger. I virkeligheten er dette sannsynligvis en av de beste helsestatsrådene vi noensinne har hatt i Norge. Bjarne Håkon Hanssen fremstod som folkelig, noe som visstnok er en fæl ting i dette landet. Noen assosierer folkelig med Grandiosa. Jeg assosierer BHH-folkelig med grei og lett å snakke med og nå frem til. Og dét er ikke noe negativt.

Are Kalvø fikk sagt det. Igjen. Måtte de se litt ned i dag, journalistene, ned i kaffekoppene sine. Kanskje er det på høy tid å rette blikket litt utover igjen.

Og, noen burde snart lese Samhandlingsreformen. Så kan dere se at dette faktisk vil kunne forme maktfordelingen innen helsesektoren, akkurat i den retningen de journalistene som akkurat nå roper høyest egentlig ønsker seg.